Fordeler og ulemper med invasivt blodtrykk

Fordeler og ulemper med invasivt blodtrykk

Invasiv blodtrykksmåling:

Invasiv blodtrykksmåling er en vanlig brukt teknikk på intensivavdelinger og brukes også ofte på operasjonsstuer. Teknikken innebærer å sette inn et kateter i den aktuelle arterie og deretter vise de målte trykkbølgene på en monitor. Den vanligste grunnen til å bruke intraarteriell blodtrykksovervåking er å oppnå suksessiv kontinuerlig overvåking av pasientens blodtrykk, og å vise en graf over trykk mot tid, som en bølgeform.

Det finnes en rekke invasive blodtrykksmålere for traumer, intensivbehandling og operasjonsrom. Disse inkluderer enkelttrykk, dobbelttrykk og flere parametere (dvs. trykk/temperatur).

Komponentene i et intraarterielt overvåkingssystem kan deles inn i tre hoveddeler:

- måleutstyr

- Svinger

- Observere.

Måleapparatet består av en arteriell kanyle koblet til et rør som inneholder en kontinuerlig kolonne med saltvann som leder trykkbølger til transduseren. Arterieledningen er også koblet til et vanningssystem som består av en pose saltvann som er trykksatt til 300 mmHg gjennom vanningsapparatet.

Det er fordeler med IBP-overvåking.

• Kontinuerlig "sekvensiell" blodtrykksovervåking er svært fordelaktig hos pasienter som kan oppleve plutselige endringer i blodtrykket (f.eks. karkirurgi). Disse pasientene kan være de som krever tett blodtrykkskontroll eller får medisiner for å opprettholde blodtrykket, for eksempel de som får kardiotoniske midler som adrenalin.

• Denne teknologien kan nøyaktig lese blodtrykk ved lavt trykk.

• Hovedsakelig for pasienter som kan trenge nøye overvåking av blodtrykket over lengre perioder, f.eks. ICU-pasienter for å unngå traumer forårsaket av gjentatt oppblåsing av mansjetten.

• Intravaskulær volumstatus kan estimeres ved observasjon eller enhetsspesifikk bølgeformanalyse for arteriell trykkbaneform.

• Invasiv blodtrykksmåling kan nøyaktig vurdere blodtrykket hos noen pasienter som ikke er egnet for ikke-invasiv blodtrykksmåling, for eksempel pasienter med alvorlig perifert ødem eller sykelig overvektige pasienter på intensivavdelingen.

• Innboende arterielle kanyler letter gjentatt arteriell blodprøvetaking.

Ulemper med IBP-overvåking

• Arteriekatetre er et potensielt fokuspunkt for infeksjon, selv om infeksjonsfrekvensen i arterielle katetre er mye lavere enn i venekatetre, spesielt sentrale venekatetre.

• Kateter arteriosus kan føre til lokal trombose, som kan føre til at emboli beveger seg nedover ekstremiteten eller forårsake arteriell okklusjon (sjelden hvis kateteret har blitt spylt med saltvann og et passende kar er valgt). De radiale, femorale og aksillære arteriene er ofte brukt, så vel som podia, posterior tibial og dorsal pedis arterier. Fordi arterien brachialis er en terminal arterie uten kollateral blodtilførsel, og okklusjon av brachialis arterie kan resultere i tap av blodtilførsel til armen, bør arterien brachialis unngås når det er mulig.

• Hvis stoffet utilsiktet injiseres i arterien, kan det dannes krystaller og forårsake katastrofal iskemi i lemmen. Alle arterielle linjer bør være tydelig identifisert og fargekodet (vanligvis med en rød stripe) for å unngå forvirring. Samtidig må vi huske på at stoffet aldri skal administreres gjennom arterien.

• Implementering av et arterielt blodtrykksmålingssystem kan være vanskelig og tidkrevende, spesielt hvis pasienten er i sjokk. Dette kan føre til distraksjon fra andre, mer presserende problemer.

• Overvåkingsutstyr, reservedeler og kanyle er dyre sammenlignet med ikke-invasive blodtrykksmålingsmetoder.

• Arterielle monitorer krever strøm, noe som begrenser deres nytte i visse miljøer.